tirsdag 15. august 2017

BIOGRAFISIRKELEN 26 - GALSKAP/ONDSKAP

Når man ikke ser bokhøsten for treet, eller vannet bak joggeren, når man såvidt aner bioforpliktelser, og våknet opp med en følelse av at man har glemt noe viktig, og bare for minutter siden innså at man ikke har stemt til bokbloggerprisen, og, med timer igjen av fristen, ikke aner hva man skal stemme, og enda ikke har lest bioboka si, og må jogge før flommen kommer, og man ikke har tatt et eneste skarpt bilde i hele sommer, og innser, dessverre
, at man nok engang må utsette biofristen...


Ut satt. Ut august. Ut sommeren.
Beklager, men jeg har falt av internettet og trenger en myk start.
Skal begynne med å sakte oppdatere meg på bookerinnlegg og julioppsummeringer.

 Biobok?

Øystein Rottem går enda lenger og skriver i sin biografi Knut Hamsun: gudommelig galskap: Hun er sinnssyk, besatt av  tvangstanker, hun elsker ham, påstår hun og hun er overbevist om at han er like besatt av henne som hun av ham. Hun vet det. For henne er det sant, men en verre løgn kan ikke tenkes, ikke engang oppdiktes i en bok.
Om Anna Munch. Fra etterordet. Henne Løgnaktige Ytre.

Tenk om det er sant?
Tenk om det ikke er det?
Helga Hjorth. Fri Vilje.

Nok engang handler alle bøkene jeg leser om det samme.
Det kan selvfølgelig være fordi jeg leser alle med tanke på onskap/galskap.
Egentlig skulle (skal) jeg lese om massemordersken Belle Guiness fra Selbu.
As evil/crazy as they come. Jeg har både kryssvariant (70s) og moderne (2005).

Det er ei smørje.
Knut og Anna. Vigdis og Helga. Brynhild fra Selbu.
Men først må jeg venne meg til onlinelivet.

Lenkene legges som vanlig i kommentarfeltet.
Kudoz, heder og gratulasjoner til dere som nok engang overholdt fristen.  Applaus!
Shame on dere andre (og meg).


torsdag 27. juli 2017

SMALLTALK OM BOKHØST/BIOS/BOOKER

Uavhengig av 25+ og strålende sol. Sopp betyr høst og sommern er derfor offisielt over og avblåst. Det var fint med sol men alle vet at høst er bedre. Man slipper solkrem. Man slipper pollen. 



5 uker since siste confession blogginnlegg..
Det var aldri meninga å ta sommerferie, men plutselig, ut av det blå, strømmet slekta på, for å inspisere og ta i bruk den nye utedoen. Dattera flyttet inn i hytta. Og jeg mistet alt initiativ og henga meg til late joggeturer, lange frokoster, tidsreiser og menn i kilt.  
En mann i kilt, Diana Gabaldons Jamie Fraser. Nettopp ferdig med bok 5. 55t i pre-borgerkrigs-amerika. Mer er det ikke å si (ennå). Det er tre bøker igjen. (og en uendelig mengde novellas, noveller, som jeg ikke har tenkt å lese).  


Biografisirkelen 26
Hadde det ikke vært for den stadig mer insisterende bookersumminga hadde jeg sikkert tatt bloggpause fram til biofristen. Som forøvrig bare er 2 uker unna. Ondskap/Galskap. Dette er å anse som et spark i baken. Det holder ikke som unnskyldning at det ikke er ondt bioblod på bookerlanglista. Om høsten er man som bokblogger uovervinnelig.
Man rekker alt! Hvem vet hva de skal lese?
Hvem har lest? Hvem? Hvem?
Frist 15 august. 
 Gal, ondere, ondest.


Man Booker 2017
Langlista kom i natt, og består stort sett av briter og amerikanere jeg har lest før, eller ihvertfall, kjøpt før, lastet ned før, likt og/eller forkastet før. Nesten alle har også hatt kortlisteplass før. Bla; Ali Smith, Zadie Smith, Arundhati Roy, Moshin Hamid, George Saunders, Sebastian Barry.  Bautaår.

Ei av bøkene er allerede lest, takket være labben, Lincoln in the Bardo. Ei bok, så vanskelig at jeg mistet trua både på egne evner og literary fiction. Alt du trenger å vite, kan du høre av andre, start med AnnHelen..

Jeg kunne vært idealistisk og startet med de ukjente nykommerne ( Mozley, Fridlund, Shamsie, sistnevnte var forresten på Lillehammer), men trosser erfaringen og velger den praktiske, minste motstandsvei, = bøkene som ligger på storytel (Zadie Smith, Hamid, Roy, Whithead (på svensk, straks), McGregor.
Med flaks er det hele kortlista.

 Exit West, eller Swing Time åpner ballet.
Må bare speedferdiglese Maestrooppfølgerne Domina (sukk)
og ei lydbok om sørstat, incest og hester, først Sport of Kings (sukk). 
Hele langlista + Lista over hvor mange bookerbøker jeg har lest, alltime..
I år, som ifjor, kan bookerbøkene også norsk diskusjonstråd på goodreads.



 3stk Øenbøker. Forlaget og media prøver å late som ikke hører sammen.


Norsk bokhøstvarsko;
Årests mest etterlengtede postapokalypse: Morten Øens Norge om Våren
er ei seriebok, eller mulig trioavslutter. Om Frank. Han som dukket opp som Mørtens hjelpende hånd i Tellemarck, og også er hovedperson i boka Likevel Lysner Det fra 2011. It is shocking.

Denne første boka ramlet jeg helt tilfeldig over på salg, på Eldorado, ifjor.
Så glemte jeg den bort. Så leste jeg bakpå.
 - en kunstsatire om da Frank spilte inn kultporno -  (ikke sitat)..

Det virker nesten som om forbindelsen mellom bøkene blir bevisst utelatt. Kanskje fordi førsteboka er for drøy? Kanskje er den fullstendig frittstående og den eneste sammenhengen er at Øen bare kan 2 manne og 1 hundenavn, ja, Blondi er også med i årets bok. Gleder meg til å lese, men er frustrert over ekstraarbeidet. Har ikke tid. Tvangskronologismen gjør det umulig å seile utenom Lysner..
Hvis det da er første boka?
Øen har skrevet 6 romaner.
Kanskje de alle handler om Frank/Morten?

Calling all Tellemarckfans
, dere må starte nå,  nomineringsfristen er rett rund hjørnet..




Latmannssommeren er, som sagt, offisielt over.
Hva jeg egentlig drev med, istedet for å forberede meg til høst og booker? Kjapt;
  • Lesing?  Allerede nevnt, men pur underholdning; Outlander og Maestro..
  • Jogging? (bygger mengde ikke fart, som er det samme som å si at jeg subber av sted, med hund, plukker markjordbær og stopper gladelig ved hver sølepytt og skyggeflekk.  Vurderer halvmaraton i septemer (OM), som foreløpig er mer komfortabelt enn å flikke på 10km persen. Å løpe fort er mye mer slitsomt enn å løpe langt..
  • TV?  Etter at mannen avslørte at han ikke husker forskjellen på Cercei/Khalisee, og blir  blank i trynet hvis jeg stiller spørsmål om Jon Snow. Jon Snow? Ble det nedlagt forbud mot Game of Thrones 7, før hele greia var sett på nytt - og alle spørsmål kunne besvares. Renly? Brotherhood?  Er nå på starten av s4, og holder på å sprekke av utålmodighet.
  • Har også sett Orange siste sesong (tok seg opp), Friends from College (sånn passe), alle Sandra Bullocks filmene som plutselig dukket opp på Netflix (mimring) + NRKreality om forhold og alle sesonger Norsk Attraksjon.
  • Landlige sysler?  Hønepass med kyllingklekk. Mer jordbær enn noe menneske burde spise. Pollenskit. Hyttemaling. Staycation, som jeg nå har lært at det heter (takk Haruhi). 
Back in business.
Bokhøsten kommer
Tips mottas selektivt..

tirsdag 20. juni 2017

BIOGRAFISIRKELEN 25 - JEG LEVER


Trifecta. Når man ikke kan bestemme seg og har lest for mange bøker, i for stor fart, og Mr.Hagerup, ville ristet misbilligende på hodet, Ingeborg krøllet seg sammen over doskåla og Miss.Marnell stukket rett på byen. Alternativt ville Henning høynet glasset, Cat sittet i hjørnet med sprøyta og Ingeborg åpnet siste Skårderudordinerte klassiker.


Mitt Bidrag i Biografisirkelen 25.
Kategori: Levende. 31.12.2016


Jeg har valgt;  
Bøker om ting man driver med når man ikke 'makter' virkeligheten 
Litteratur, spiseforstyrrelser og dopmisbruk. 
Bøker, sult og drugs. 
I utgangspunktet; 1 anorektiker, 1 litteraturkritiker og 1 glamjournalist.
2 trauste nordmenn, 1 glamerikaninne.

Fellestrekk?
, annet enn at de er journalister, og jeg leste alle 3 bøkene i mai?
Alle 3 er spiseforstyrrede, glad i det skrevne ord, skriver.
Alle 3 har lengre sykehusopphold bak seg (mat/dop/kreft).
Alle levde i beste velgående pr. 31.12.16.

Cat og Ingeborg, feks..
Begge bøkene handler om en sykdomsprosess under takling og forsøksvis frigjøringen fra denne. Begge er skrevet innenfra. Midt i stormens øye, uten den retrospeke visdommen slike bøker ofte innholder, når det 'rehabiliterte' individet ser tilbake på en epoke de nå er ferdig med.

Foregriping slutt: Enter Kaos!
La meg ta det skjematisk, på kort endeløst og oppsummerende samleomtalevis.
Forøvrig min første i biosammenheng.
-------------------------------------



How to Murder your Life
 - Cat Marnell  (2017)

Lydbok lest av: Cat Marnell
Kilde: Storytel.

 Hopper over de få linjene om barndommen:
Cat begynte med Adderall (adhd-medisin/speed) etter å ha fått det tilsendt fra sin far (ungdomspsykiatriker) fordi hun gjorde det dårlig på skolen. Konsentrasjonproblemer.

Begge foreldrene jobbet i psykiatrien og medisinene strømmet på. = gateway,
= Cat superstudent, beautyeditor, partygirl, med et stadig økende narkoproblem.

Det er 90tall. Kurt & Courtney. Grunge. Heroin chic
Selvmordsmørkt. Egentlig et under at noen overlevde 90tallet.

Beautyediting
Hun får jobb i framtredende mote/skjønnehetsmagasiner, hvis navn er meg totalt fremmed, men som visstnok betyr noe for de som har greie på slikt, ( XOJane, Lucky) og etter flere runder med føyken og rehab, fant hun sin egen beautynisje på nett, der hennes forening av dop og skjønnehetsprodukter provoserte like mye som det underholdte, med titler som ' Metamphetamin logic' og tips om leppestifter som ikke smittet av during blowjobs, hvordan kamuflere blodskutte øyne, fikse hår du ikke har børstet på 2 uker pga heroinbinge, etc etc...

Jeg har ikke lest noen av disse artiklene, men skjønner tiltrekningen. Boka har en underliggende twisty humor som ufarliggjør, nesten normaliserer villskapen og overtrampene. Uten glamour. Uten at jeg på noe måte gikk glipp av fortvilelsen, der hun virrer hun rundt i sin egen rus, stanger hodet mot veggen, tar idiotiske valg. Lar avhengigheten styre. Setter dopet først.

How to Murder your life er limet i dette trekløveret.

Rock Bottom, always..
1 skritt fram og 2 tilbake, like repeterende som Anorektisk. Den største forskjellen er humoren. Det er mentalt slitsomt å lese Sennesets bok. Du slipper ikke unna fortvilelsen. Jeg ler ikke av Ingeborg der hun sitter og strever med brødskivene, eller vasker huden av fingrene, men jeg humrer til Cat, ikke til bullemien, selvskadinga og løgnene, men til språket. Til måten hun selvreferer, ironiserer og retrospektfordømmer, og jeg rister bedrevitende på hodet til epilogen der hun fremdeles 'bumper kokain' og tar adderall, men mener seg ut av fare..
Det er hårreisende, ekstremt ensomt
, noen ganger kvalmende, men også komisk.
En real tragedie..

fra Rolling Stones artikkel
There aren't any big words in the book," she emphasizes, tapping at a tower of advance copies. "And it's not that I don't know those words. I just don't talk like that. When I went to Hope Rehab in Thailand to write the book, my counselor Simon Mott let me use writing it as part of my recovery. He let me have affirmations like, 'My book is fun to write! My book is fun to read!' I was trying to write a book that was as readable as celebrity gossip."

Hun går ikke dypt inn i årsaker, the hvorfors.
Men gir et trettende bilde av en, somewhat fungerende, dopavhengis hverdag.
Glam setting og litterær vinkling til tross, det virker ærlig.

--------------------------------------------------


Bildet/sitat fra artikkelen Cat Marnell does not give a shit, vice.com.
It made me who I am now. I was a little more talkative than other people. I could write a bit better. I was a little skinnier and crazy-eyed. I got more attention than other people. It’s like the same term they use to describe narcissistic people, which is “conspicuous existence” and it’s the same thing on speed. You have a conspicuous existence. I have never not been on speed since. If anything, that’s what you are addicted to: you become a little more special than other people. I’ve always been an enhanced version of a human being. Of myself. I’m addicted to that. When I went off of it, you know what happened? I became normal. I looked normal. My ideas were normal.

Ingeborg:
Intervju i Adressa:
Hun synes det verste med sykdommen er følelsen av at det er nødvendig å være syk.
- Å bli frisk er svært skremmende. Har du brukket beinet, gleder du deg til det skal gro. Men for en med spiseforstyrrelser er sykdommen løsningen på et problem og ikke bare problemet i seg selv.
--------------------------------------------------------------------------



 Anorektisk  (2017)
 - Ingeborg Senneset

Kilde: Lånt av Bjørg
Lest på: Kindle
Nomineringsverdig BBP? Jaa.


Sømløs overgang:
Mange ganger har jeg sammenliknet det å ha en spiseforstyrrelser med å være narkoman. Det har jeg gjort for å få folk til å forstå avhengigheten, desperasjonen, determinasjonen, lindringen, de onde sirklene. (87%)
..........Vi er så like. Men vi behandles så utrolig ulikt.

Anorektisk er boka som holder trifectaen sammen..

Ingeborg Senneset er anorektiker, turned blogger, turned journalist.
Som jeg har spurt i flere kommentarfelt; Hva er bindingen mellom sult og litteratur? Hvorfor blir så mange spiseforstyrrede, først bloggere, så forfattere. Jmf. Linnea og Springerinnen. Ingeborg vinner. Fordi hun vrir på språket, og fordi hun ikke later som hun skriver roman.

Fordi journalføring brukes som behandling?
Freudiansk throwback mellom mentale lidelser og litteratur?
Sult som den sterkeste muse?

Boka tar utgangspunkt i dagbøker og blogginnlegg hun skrev under 3års med innleggelse på 3 ulike institusjoner.  Kampen mot maten, sykdommen og selvet. Det er en iboende selvmotsigelse i anorexiaen, en helt annen logikk enn ved dopmisbruk. En negasjon. Uansett hvor mye Senneset og Skårderud hevder det er det samme.
Maten både dreper og holder deg i livet.
Skårderud skrev forresten forordet. Han har en finger med i alt spiseforstyrret

Det mer dop du tar. Det fortere dør du.
Det mer mat du IKKE spiser. Det fortere dør du.

Da står du igjen med renselsen. Oppkastet. Magesyra.

Hadde magesyre vært LSD ville en bulimiker blitt bøtelagt. Hadde sult vært heroin, kunne en anorektiker blitt bortvist fra gata. Hadde sukker vært kokain kunne en overspiser blitt arrestert.

Som hos Marnell blir vi kastet rett inn i det spinnende hjulet. Den onde sirkelen. Inn og ut av behandling. Inn og ut med mat. Av og på med vekt. Inn og ut av viljen. Om og om igjen. Trykk ned. Spy opp. Legg på. Ta av. Det er kvalmende. Svimlende. Utmattende.
Ingen distanse eller fugleperspektiv. 

I tillegg til spiseforstyrrelsene har Ingeborg også OCD.  Vaskemani. Bakteriefobi. Ingen kan ta i maten. Ingen kan røre koppen. Ikke se på mens hun spiser eller svelger.

Om og om igjen. Spy opp. Legg På. Ta av. Skyll koppen. Vask hendene.
Spy opp. Legg på. Skyll koppen. Kok hendene.

Lesepauser var nødvendig.

Under det hele ligger også en kritikk av systemet og behandlingsformene.
Dette kan du lese om i intervjuer og andre anmeldelser. Og ikke minst i bloggen.

Jeg skal nøye meg med å si
 at både lidelse og behandling virker vannvittig på en utenforstående.
Eg. du blir lagt inn, frivillig, fordi du trenger hjelp med anorexia
, du avtaler en plan om forventet måltidstørrelse og vektøkning
, en plan du allerede vet du kommer til å kjempe imot og neppe gjennomføre
, legger du ikke på deg som planlagt, fordi du er for syk, blir du sendt hjem
, det sykere du er det større sjanse for å miste hjelp og behandling
, for å få behandling som syk må du vise at du er frisk nok
Hans spesialitet var alfalfagress 
og han tjente slett ikke så verst på å ikke dyrke det..(catch22)

Og mens alt dette pågår utdanner hun seg til sykepleier!

---------------------------------------------------------------

Ingeborg:
Leveren min sliter. Med feilernæring og undervekt over lang tid har den sakte, men sikkert nærmet seg en tilstand jeg bare trodde alkoholikere hadde. Fettlever. Ironisk, hva?  (60%)

Henning:
– Vi må ikke slutte å tro på gledene ved livet. Og vi må ikke slutte å tro på at litteraturen kan ha en direkte helbredende effekt i kritiske sammenhenger. Nå fremstår jeg kanskje som århundrets mest optimistiske menneske, men jeg mener at litteraturen har reddet livet mitt. – På den måten at jeg ikke har gått fra forstanden, jeg har ikke gått under. Det kunne gått mye dårligere med meg enn det har gjort, sier Hagerup.  (Aftenpostenintervju)

----------------------------------------------------------------------------------------------



Leseren  (2016)
 -  En samtale med Henning Hagerup
 -  Alf van der Hagen

Kilde: eBokBib
Nominering BBP? Burde vært, ifjor!

Du trodde kanskje Henning ikke passet inn her.
Kritikeren, lyrikeren, essayisten. At Vagant og Morgenbladet ikke smeltet sømløst sammen med xoJane og post4. Så feil kan man altså ta.


for
Hvis litteraturens oppgave er å lære oss i saueflokken hva det vil si å være menneske, 50 nyanser sult, 50 levels of flukt, 50 bottles of beer on the wall, hei, hå og flaska med rom, lærer vi her at et menneske comes in all shades of hungry, men demonene er de samme. Det er ikke bare å henge opp laken å tro mørket holder seg unna.
Sterkere barrikader er nødvendig.

I mitt tilfelle, stabler på stabler - og joggesko.

Leseren er en samtalebok.
Mer personlig og løsere i snippen enn et intervju. I dette tilfelle er også Henning og Alf gamle kjente, noe som jeg føler gir formatet et mer slentrende, men også internt preg. Forbehold om at jeg hverken har lest Hagens samtaler med Solstad/Askildsen, kanskje er det sånn han høres ut hver gang.

Det begynner med barndommen.
Den ultralitterære, kulturradikale bakgrunnen der alle slektninger er enten forfattere, diktere eller bibliotekarer.  Farmor er Inger Hagerup. Far er Helge Hagerup. Onkel er Klaus Hagerup. Get the picture? Det festes, diskuteres og drikkes. Alle er alkoholikere. Barna seiler sin egen sjø. Minner meg om den dokumentaren Barn av Christiania (nrktv) - en lekeplass for voksne, men ikke for barn - .

De flytter til Bærum, Henning blir mobbet og utvikler anorexia. Han beskriver det selv som en kort fase. Det skurrer, og jeg leser den automatisk inn mellom linjene
, med bakgrunn i Ingeborg avviser jeg at man kan flørte ustraffet med magesyra.

 Donald. Dickens. Dante.
Så går det slag i slag gjennom bøker lest, essays skrevet og liv levd.
Kort oppsummert:  Kritikk. Essaysist. Lyriker. Vagant. Morgenbladet. Alkohol. Årets Kritiker. Pengesløs.Oversetter. Kreft. Kreftfri. Gud. Kjærligheten. Spøkelseshistorier. Livet. Europa. Litteraturen. Leseren.

Det forbauser meg hvor lettlest boka er, og hvor godt jeg liker den, han.
Hagerup er prototypen på den unge alvorlige, følsomme mannen. Han som leser greske klassikere, på gresk, fordyper seg i romantiske poeter og får noe vettugt ut av teoretikere som jeg aldri forstod meg på. De som prøvde å ta fra meg plottet. Han skriver essays. Lange kritikker. Leser på et detaljnivå og med en innsikt jeg beundrer from afar samtidig som den evner å kjede vettet av meg.
Som lesere er vi på forskjellige planeter.  Vannløperen og ubåten.

Vi har noe til felles likevel. Noe svart.
Vi har begge sviktet en katt. Vi tenker på det hver dag.
Innimellom glemmer jeg min, leser meg bort, løper fort
Denne historien gjør at jeg identifiserer meg sterkere, sympatiserer. Fanget i heisen hadde det ikke vært stort å si, men det ville blitt stille med Cat og Ingeborg også.
Det er min feil, jeg har sluttet å ta heis

Leseren er boka som binder trifectaen sammen.
--------------------------------------------------------------

 Konklusjon?
Nja, trenger man alltid å konkludere..
, kanskje noe tolstoysk om ulike ulykkelige familier sjeler
, som leser/skriver seg mette, like og... stabile..?

Happy endings
Ingeborg sliter fremdeles med anorexiaen på siste side, og Cat ramser opp dopet/medisinene hun fremdeles tar. Hun sier hun lever sunt og kontrollert, tørt, for det har hun hevdet gjennom hele boka, både når hun bullemishoppet, viftet med heroinsprøyta og troppet opp på jobb med spy i håret.

Alle tre ser lyst på fremtida, takket være litteraturen..
I Hennings ord:   - Nå fremstår jeg kanskje som århundrets mest optimistiske menneske, men jeg mener at litteraturen har reddet livet mitt - 

Bildet googlet

Når demonene vises utenpå.
, løp rett til biblioteket...

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
OND OG/ELLER GAL
Bloggdato er 15.august 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

lørdag 10. juni 2017

LITTERATURFESTIVAL TAKE TWO 2017

Maihaugenidyll. Jogging på haugen har blitt festivaltradisjon. Iår presset jeg også inn en minitur i villastrøkene. Det fine med Lillehammer er at det sålangt har vært umulig å rote seg bort. Så lenge man løper oppover. Det er som Oslo, uansett hvor man snur, kommer man fram til sentrum ved å rulle ned. Som også er grunnen til at jeg ikke turte lete opp Strandpromenaden.

Stålsett deg, dette blir blogghistoriens lengste innlegg..


Lillehammer
Fremdeles i festivalbobla
Planen var å by på en dypsindig næranalyse av uka som gikk
, et dypdykk, et dyptpløyende dypp, i festivalens hovedtema;
, slik de framstod i den løypa jeg valgte;
Fascisme, sannhet, biografi.

Dette ville dog vært meget usportslig av meg.
Stjele avisenes levebrød ved å servere gjennomlyst festival
, nå som aftenblad/post/magasin legges ned over hele Skandinavia
, nei, man får fortsette som man har stevnet (snart 8 år)
, forandring fryder - sjelden.
Jg har nå lovet min aller nærmeste å aldri la meg fotografere med duckface ever again, at trut slettes ikke er definisjonen på selfie (who knew), og hvordan kunne jeg finne på å reise på festival uten å farge håret. Det hadde hjulpet veldig med denne informasjonen før 30.mai.


Muligens det eneste nontroutpoutbilde av meg fra hele, hele festivalen.

Torsdag 1.juni
Startet 2t senere enn planlagt.
Det viktigste først. 8km. Med briller. Herregud så lei jeg er av å jogge med brillene ytterst på nesetuppen. Er man uegnet som festivaldeltaker når man alltid prioriterer trim og frokost over fascisme og kritikerseminar?


  • 11.00:  Berettiget Vrede
  • Åsa Linderborg: Hvordan oppføres seg i en stadig mer polarisert og opphetet (svensk) offentlighet
  • Om munnkurv i Sverige. PK Eliten. Svenskeklager, anklager, brennmerking av ord. Ingen diskusjon. Innskrenkning av frihet overalt. SoMe bestemmer. Verst, en innskrenkning av ytringsfriheten, konkretiskert med:
  • Fra  - you can't say that -  til  - YOU can't say that
  • , hvis du ikke selv er jøde, innvandrer, homo, voldtatt, kvinne etc etc...
  • Sannheten er en øvelse, sa Åsa
  • Etterpå hørte jeg rykter om at hun gjentok seg selv, var forutsigbar og stagnert. Vanskelige å tro, men jeg kjente henne kun som forfatter, og kunne hørt på kulturredaktøren Åsa hele dagen. De sliter i Sverige (mer enn i Norge)..  
  • Vrøvl på blokka mi, men siden dette var et av kritikerseminarene, regner jeg med det blir lagt ut utførlig referat etterhvert. IMO: Strålende.
  • 13.00:  Memoar og Litteratur
  • m/ Morten Strøksnes, Ivo Figueriedo, Torill Moi
  • Bildet forvalter som vanlig sine 1000 ord på eksemplarisk vis. Ivo og Morten fokuserte på publikum, Moi var fraværende og mest opptatt av notatene sine. På mi blokk står det at det var en befriende kontrast til Knausgård (som kun var opptatt av Claire Bennett) at gutta søkte utover. Muligens nok en forskjell på skjønnlitteratur og sakprosa?
  •  - innadvendt og navlebeskuende V  sosial og oppsøkende (?)
  • Diskutert: Sakprosa som litteratur og dens kår og virkemiddel i Norge idag.
  • Dette jernteppet mellom faglitt og skjønnlitt påstås å finnes kun i Norge og England. En slags puritanisme, klassifisert i forhold til sannhet, som igjen, iflg Moi hadde med Romantikken å gjøre, der dikteren har direkte linje til oven og blir bæreren av det nasjonale. Forvirret? Skyld på notatene mine, i teltet var alt fullstendig forståelig. 
  • Glem Moi, og romantikkgreia, de samme ryktene som klaget på Åsa, mente også Moi var elendig forberedt til dette møtet og kunne ingenting om sakprosaståa i Norge. Jeg?  Var starstruck og trodde hun satt i egen boble fordi hun var smart og tenkte lange linjer.  Det var tross alt mitt første Moimøte. Ivo og Morten har jeg sett før.
  • Sannheten er altså kun et sjangertrekk og ikke en forutsetning for sakprosa, her foregår ingenting postmoderne. En god historie er bedre hvis den er sann, sa Morten. Livet er ,en slags, den beste, research sa Morten. Hele Havboka tok egentlig 3 år sa Morten.
  • Sannheten er altså i fare, og det er viktigere enn noensinne å stå opp for noe som er virkelig, jmf alternativ facts, jmf Trump (som de var uenige om var et fjols, eller ikke), jmf Ivo, som nevnte Vigids, jmf strategiske fortellergrep, jmf Morten kunne tatt denne greia alene..
  •  1000 ord, igjen:Det var ikke bare denne ryktemakeren, som (sa til hun, som sa til hun jeg snakket med) var skeptisk til Moi. Mangt kan leses ut av fjesene til Morten/Ivo.  Jeg er forresten overbevist om at hun ikke forstod at denne nesten-druknings-scena i Havboka var diktning. 
  • Likevel hun var strålende, just because, hun er Toril Moi.
  • 14.00:  Suksess ute, blomstring hjemme?
  • m/Ane Farsethås, John Freeman, Margunn Vikingstad, Haldor Gudmundson, Anette Orre 
    Av glemte årsaker kom jeg i seneste laget og plasserte meg på galleriet, helt klart er den beste bibliotekplassen, pga stikkkontakt og mulighet for beinstrekk (hvis kjedelig).  Samtalen dreide om norsk fokus på neste bokmesse i Frankfurt (2018) og hvilken betydning dette hadde for norsk litteratur. Og hvordan oversettelser kan bringe glemte forfatterskap tilbake i søkelyset. Eg, i forbindelse med Internasjonal Booker. Grei samtale. Uengasjert lytter. 
  • Denne seansen kan, med andre, fremdeles streames  her
  • Kuriøst: Ingen på hele Lillehammer skilte mellom Man Booker og Internasjonal Booker selv ikke på quizzen.  (Roy Jacobsen spm).
  • 15.00:  Mye om og Menn
  • Frode Grytten og Kyrre Andreassen om bøkene sine
    Her stilte jeg godt forberedt. Hele Khartago ferdighørt få dager før avreise og 2 noveller av Grytten lest. Resultatet var at jeg var så lei av Andreassens stemme at jeg nesten gikk på kafe. Heldigvis var han mer dempet og mindre dialektkarikert enn hovedpersonelektriker'n sin. 
  • Alvorlige tørrvittige menn som skriver om alvorlige menn. Gyldnemiddelveimenn.
  • At alle bøker handler om lærere og forfattere er latskap sa Kyrre
  • Frode på sin side siterte BigBrother Ramsay (1.sesong). Sitat glemt.
  • Kyrre var opptatt av menn som kunne noe. Skills. 
  • Frode om hva som skjedde med menn når normaliteten opphørte (blir farlige).
  • Så leste de fra bøkene sine. 
  • 20.00:  Nordisk Mesterskap i Poetry Slam 
  • 2 svensker, 1 norsk verdensmester og en danske
  • 5 jurybord , 1 MC og 4 poser potetgull. 
    Den norske verdensmesteren (Evelyn Rasmussen Osazuw) vant og kan nå også smykke seg med tittelen Nordisk Champion.
  • Mine favoritter for kvelden var et dansk strikkedikt, fulgt av et svensk homodikt.
  • Tidligere på dagen gikk jeg glipp av en diskusjon om forskjellen mellom lyrikk (sliter) og slam (elsker). Nysgjerrig på hva de mente forskjellen var. Noen som var der? Det er vel ikke så enkelt som performance V papir? 
  • 22.00:  Quiz
  • Jeg sier som jeg har sagt i utallige kommentarfelt allerede. Beste plassering ever. 10 fra bunnen, som i vårt tilfelle er den eneste måten å telle på. En håndfull poeng (stor hånd) til og vi ville vært topp 10. Et eneste ekstrapoeng ville rykket oss 2 plasser opp siden vi delte plassering med 2 andre lag.
  • Feks hvis noen hadde greid denne norske forfatteren   LOSINAJE.
  • Eller visst hvilken nummer i budrekka - det om lyving, og det om stjeling er.
  • Eller greid denne  J.M - H.S.S
  • Meeen det viktigste er selvfølgelig å delta. 
  • Vinn og forsvinn med samme sinn...
  • Torsdag slutt, rett i seng..

 Eneste post-lillehammer-innkjøp, så langt.


Fredag 2.juni
Dagen da planene bare glapp gjennom fingrene. Full kræsj. Fullt hus. Satte meg ned for å skrive noen ord. Druknet i tastaturet og gikk glipp av både Brenner&Bøkene (planlagt) og kritikerseminar og redaktørenes ansvar i offentligheten (synd). Ble nektet i døra på Vigdis. Biblioteket var fylt til randen. Klokka ble 13.00 før jeg kom igang.


  • 13.00:  Mennesket og Naturen
  • Morten Strøksnes (Havmannen), James Reebanks (Sauebonden), Fredrik Sjöberg (Rosinkongen). Alle tre har skrevet bøker i skjæringspunktet mellom litterærbiografi (crossovers i biosirkelspråk) og vitenskap. Kunst versus vitenskap.
  • Satt altfor langt bak til å få tatt bilde, så, som erstatning, et annet machotrekløver. Havmannen, Dukkemannen (Ivo) og Den Bredbeinte (Rem).
  • Rebanks var en hit på Lillehammer. Søskenbarnet gikk rundt med boka i sekken. Det var strikkedikt (dansk) på slammen. Mannen var til og med spørsmål på quizzen. Vi kalte han Ian Rebank og fikk ikke poeng. Som retribution, generalen har alltid skylda, skal jeg vurdere han til håreterunden (ull er også hår).
  • Sauebonden sa han ville skrive om - the nobody -. De som ikke synes. Han ville også i utgangspunktet være anonym, men fikk ikke lov (av forlaget?). Shame. Det er alt for lite anonymitet og pseudonym i samtidslitteraturen.
  • Det var tilløp til både temperatur og humor, Sjöberg kalte Rebanks' familie brutes, Morten kalte Rebanks Jesus. Skittenjesus. The sheperd and his sheep.
  • De, tror det var Rebanks, muligens Morten, sa at de fleste bøker om - farming - kommer fra folk som flytte tilbake, og har et påklistret romantisk skjær. (u-virkelig?)
  • Høydepunkt fra bokbloggplattformen:
  • Strøks, som på spørsmål/kommentar om at Havboka var macholitteratur for menn, svarte at han hadde bevis på det motsatte.  Bokbloggerprisen. Den eminente demokratiske prisen stemt fram av 95 kvinner og 2 menn  (mystisk tall). Kan ikke være machomannebok når man som første mann overvinner bokbloggkvinnene.
  • Dette er i samsvar med hva Strøksnes sa i takketalen ifjor, og akkurat hva jeg synes om denne machogreia kan leses i fjorårs Bokbloggtreffinlegget.
  • Dette med manne/gutte/machobøker ble også nevnt av Kyrre Andreassen, der mannebokklubben (hans?) lurte på om kvinner leste om elektrikere og Kyrre stilte seg uforståelig til antakelsen om at kvinner ikke liker å lese om machomenn. Som er omtrent hva jeg sa.. lurer på om jeg nå bare skal godta at, elektriker = machomann?
  • Skal lese Rebanks og kanskje også Sjöberg
  • 15.00:  Morgenbladsalongen
  • m/Ellefsen, Farsethås, Mollerin, Åsa Linderborg og Tue Andersen Nexø med utgangspunkt i sistenevntes bok (Vidnesbyrd fra velfærdstaten) om politisk litteratur i Danmark. En slags politisk nylesing, eller nyoppdaging av politikk der man ikke skulle tru at slikt kunne bu. Feks i Helle Helles bøker (jmf klassereiser/utdannelse)
  • Kort oppsummert: Politisk litteratur trenger ikke være 70talls og pamflettaktig. Det er forskjeller i de nordiske landene. Sverige er i vakum (iflg. Linderborg) og mest opptatt av estetisk kritikk. I Danmark finner du mest politikk i poesien. I Norge, sa Ellefsen, finner man snev av arbeiderlitteratur blant ungdommen, eksempelvis Dale og Skaranger. Innvandreren er den nye arbeideren. Det handler om representativitet, hvem får snakke (Sverige), avvisning av velferdsstaten (Danmark), mens i Norge er hovedfeltet av forfattere sterkt (Ellefsen) og sniker ofte inn indirekte politisk innhold (Leve Posthornet).
  • Ellefsen mente forøvrig at de fleste velmenende romaner kollapset under sitt politiske innhold og den eneste romanen om flyktninger han har lest som har fungert er Erpenbecks Gå, gikk, har gått. (Fremdeles den beste boka jeg har lest i år).
  • Litt lei meg for at jeg gikk glipp av arbeiderlitteratursamtalene på onsdag.
  • Lesemåte/tolkning er det som bestemmer om noe er politisk sa Bernhard
  • Litteraturens viktigste oppgaver er å lære å kjenne andre mennesker, så Åsa
  • Amen..
  • 17.00:  Kritisk Ettertanke
  • Knut Hoem, Merete Granlund og Margunn Vikingstad om To Søstre (Åsne), Arv og Miljø (Vigdis) og Wunderkammer (Moe-Repstad)
  • En slags erstatning for Kritisk Kvartett, men du hvor jeg savner Vassenden og Heimlich. Den eneste som maktet å skjære gjennom, såvidt, var Granlund da hun sa hun hadde vanskelig for å holde Vigdis ut av Arv og Miljø. Dette ble ikke fulgt opp til tross for at både Hoem og Vikingstad kalte Bergljot for Vigdis flere ganger. Ellers var de så enige, så enige, bortsett fra Hoems startproblemer med Wunderkammer (wunderjammer?). Ei murstein av ei bok. Dikt i 29 kataloger, man i følge Granlund kunne tolke i månedsvis. Motstand, smerte og skjønnhet. Jeg kjedet meg likevel, og synes Hoem, spesielt, virket påtatt folkelig og bevisst på alle grå hodene i salen. Mine medbloggere var (er) dog veldig uenige, likte Wunderkammer, likte Hoem og jeg var helt alene om å surmule.
  • Opptur:  At Åsne Seierstad satt rett bak meg og hørte seg selv bli analysert.
  • 20.00:  Banknatta
  • Poesislam (ja), Solstad/Hjorth (stappfullt) og Ragnar Hovland (lagt meg).
  • Liv Gulbrandsen skulle gjenfortelle, men hun var syk, og til tross for at Taro var tilbake på slampodiet, holdt jeg bare ut en runde. Merk hvordan arrangementtetteheten blir mindre for hver dag. Lusket hjem i slampausen med halen mellom beina og beina i kors (alternativ Lillebjørn)


Lørdag 3.juni
Skuldrene mer på plass og mindre stress.
En dyster dag var planlagt, sorg, brudd, død og gud.
En dag som på papiret virket velegnet til blogg, jogg og grogg.
Dette er den beste dagen sa Anita, og plutselig kom jeg for sent til Porter/Espedal (sorg), droppet Isakstuen/Lykke (Brudd), og endte opp med krim og true crime, pub, og en revurdering av alle mine festivalvalg, hadde jeg i det hele tatt forstått programmet?

  • 13.00: True Crime & Biografi
  • Kan true crime tilføre biografien noe? True crime som detektivhistorie?, eller jeg skulle ønske de besvarte eller prøvde å diskutere disse spørsmålene. Føles veldig aktuelt og midt i lesefeltet mitt. På pluss fikk jeg et biotips jeg håper dukker opp i biosirkelen. 
  • Kategori: Tatt av Dage? For egen hånd? Framed? BuilderBob? Funkis?
  • Stupet. Lagt fram av biograf/forfatter Nicholas Møllerhaug, som brukte 14år på å skrive boka, om en bergensk funkisarkitekt (Grung), som hoppet fra et stup, rett etter krigen. 
  • Lysbilder (bygninger), velstand, sjalusi, selvmord, landforræderi og korrupt polis.
  • Møllerhaug detektiviserte seg fram til hvorfor arkitekt Grung hoppet og avdekket gradvis, hvordan han, gradvis, avdekket historien.  
  • Kunne vært rett fra netflix, banker Jon Benet på dramatikk.
  • Etter å ha vært på flere arrangementer der sakprosa/skjønnlitt/bio ble forsøkt problematisert ville jeg ønsket større fokus på form og synsvinkel, selv om han avslutningsvis forklarte at hovedgrunnen til at han valgte en subjektiv framstilling og plasserte seg selv i teksten, (på arkitektens side), var alle følelser som oppstod i kjølvannet av oppdagelsene. Alle de som stod historien nær. Umuliggjorde en standard biotilnærming.
  • 16.00:  Finn Morderen
  • m/Jørn Lier Holst, Unni Lindell, Fredrik Wanderup og Liv Gulbrandsen (endelig)
  • Elsker Liv Gulbrandsen. Hovedgrunnen til at jeg ble med.
  • Liv leste/gjenfortalte en kjent krim, i 3 akter, der alle navn og titler var byttet ut. Lagene skulle så finne forfatter, bok, detektiv og morder. 
  • Forfatter var Dorothy L.Sayers (ikke lest). Detektiven Lord Peter Wimsey (vi trodde det var Poriot siden han hadde monokkel, eller Sherlock (jeg), for har ikke han også monokkel?) Boka het Dødsklokkene, fordi morderen var klokkene, noe vi faktisk tenkte oss fram til. ehm
  • Correction:  Noe Elisabeth, som viste seg å være den eneste på vårt lag med analytiske evner, tenkte seg fram til. Analytiske evner er forresten underdrevet, forfinet og vagt. Hun avslørte et sylskarpt konkurranseinstinkt. Så rendyrket, disiplinert og hensynsløst at lagkameratene øyeblikkelig ble statister. Fradømt deduksjonsevnen. Bachaklukkklukk (((presten))) kaklet og veivet vi, duckfaced, etter at Lissy Holmes (som jeg nå kaller henne), hadde skuflet oss til siden, for å innta podiet med de andre 3 lagene som hadde kommet fram til samme morder. 
  • 3 trøstepoeng fikk hun av Lindell, for å ha udugelige medsammensvorne..
  • Kort oppsummert. Vi ble nummer 3. Det var ikke presten.
  • 20.00: PubtoPub, Dylan, Cohen og Gud
  • m/Håvard Rem og sønn, Simen Rem.
  • Håvard Rem figurerer også som Den Bredbeinte, på bilde, lenger opp i innlegget.
  • Pub to pub, er i teorien et høydepunkt. Hvis underholdninga er bra/morsom/svingende. De 2 siste årene har blant annet Vigdis Hjorth (morsom) og Levi Henrikssen (svingende) deltatt. I år skulle altså Rem & Rem (far + sønn) framføre Håvards gjendiktninger av Dylan og Cohen.
  • Før jeg sier noe som helst annet vil jeg understreke at Håvard Rem har ei lang merittliste på wiki (lyrikk, oversettelser, biografier, gjendiktning, sangtekster osv). Noe som faktisk ble googlet i etterkant da vi (på rom 31) ikke kunne fatte, begripe, forstå, comprendere, verstehen, understand, tro at noen i det hele tatt betalte denne duoen for å opptre.
  • Før jeg sier noe som helst annet, legger jeg også inn et forbehold om at, kanskje, ville disse gjendiktningene framstått anderledes/bedre på papir og/eller framført av andre (med rytme og sangstemme).
  • Før jeg sier noe som helst om selv framføringa..  han hadde faktisk tekster av Bob Dylan og Leonard Cohen som utgangspunkt..
  • Nå sier jeg det!  Det var livsutsugende monotont. Svulstig patos. Junior kunne spille og jeg ante også en viss musikalitet de gangene han slapp til med annet enn enstavelsesord, men som helhet var det en oppvisning i bredbeint selvfeiring og mangel på selvinnsikt.
  • Som kjepphøye viktigperfjortiser forlest - på romantisk lyrikk - på idolaudition.
  • En etter en fant på unnskyldninger og snek seg ut. Jeg ble sittende i tvungen sympati, med hu ene (you know who you are) som lot seg forføre. Innesperret i teltbåsen, med ekstranummer etter ekstranummer, der 'dikteren', med stadig mørkere røst, vekslet på å mumle og rope fram ugjenkjennelige gullkorn.. på norsk..
  • Med det var festivalen slutt for meg..
  • Visdommen er som alltid. Det viktigste på festival er å velge riktig løype.
  • Oppmøtte bokbloggere. Partners in crime, stress and hunger;
  • Elisabeth, Anita, Solgunn og Line,  og Kasiopeia var der, og Marte, ryktene sier at sistenevnte faktisk var til stede...

 Blame the Rems
Hele festivalen på 2 (onsdagsposten) innlegg er overkill
, selv om det har tatt hela uka å komme hit

Til dere; som scrollet leste til bunns
, nullinteressert i festival
, kun på jakt etter bioutsettelser..
 - ain't happening, det braker løs om 5 dager, - de levende iblant oss -
5 små dager. Jeg har allerede lest en håndfull kvalifiserte bøker.

For få minutter siden, skrattet jeg så uhemmet av Kevin Harts - Life Lessons, at peanøttene havnet i halsen, i bilen, med mannen, som selv lo så høyt at min harking var kun irritasjon. Familieprosjekt. Ferdig til høsten. Standup (og avacado) er limet som holder oss sammen.

The End!


fredag 2. juni 2017

LITTERATURFESTIVAL I FARTA 2017

Clickbait Knaus.  En skjelmsk pelikanredaktør intervjuer sitt nye stjerneskudd. Claire Bennett om boka Pond, eller Dammen som den nå heter på norsk.  Kortprosaish. Jeg skal lese.


 På Lillehammer.
Jeg er på Litteraturfestival.
Kan like gjerne innrømme det først som sist.
Det er hardt å være gammel dame på festival. Pinnestoler. Hardt å være tvangsjoggende, rutinepreget, listestyrt, selvpåtvunget, overambisiøs festivaldokumenterer. Det tok presis 2 timer før vin og sosialiseringstrangen var sterkere enn drivet etter å oppdateres på sannhet, fascisme og sakprosa. Jag skjems, på svensk.  Knapt gjennom Thiongo'os Hvetekorn før underbevisstheten begynte å murre om spising og drikking.

Gammeldamer burde vært banned fra festival. Men hvem skulle sittet på pinnestolene da? Kjøpt billett? Det ville blitt tomt. Blakke forfattere world wide. Litteraturens fall. Det er ikke digitalelektronikktrollmoderniteten som truer det skrevne ord. Ikke avisnedleggelser.
- 'tis the old ladies..  seat us them well


Bilde over fra sist gang jeg hadde følelse i puffen. På asfalten. Ryggen mot vegg. Vridd 45'. Mørkeblå converse i håret. Men jeg elsker slampoesi og klaget ikke før etterpå. Etterpå er det lov å klage. På egen skrøpelighet. (Oversiktbilde 'lånt' fra Elephantmuseets insta).


Skjema done gone.
Jeg ofret 2 timer med Brenners intervjuteknikk og et kritikerseminar for å skrive dette. Halvgått løp. Planen er å rekke seminar2 om Kritikk som Offentlighetsutøvelse.
12.00. Det burde gå. (edit: not)


Starten: Onsdag 31.mai.
Ankom flere timer før antatt, ordnet alt praktisk i en fei.
NB! Dette er et dynamisk, foranderlig innlegg.
, veien blir til mens man går, og man kan ikke rekke alt
Gi Slipp, som Fredrik Høyer ville sagt..

  • 14.00: Litteraturens Forandrende Kraft 
  • Med Ngugi wa Thiong`o. Nobelpriskandidat. Aktuell med Hvetekornet (ikke lest), som ikke spilte noen rolle siden det handlet mest om River Between, som jeg faktisk har lest. Jeg har også notert, siden han snakket mye og interessant om Kenya, kolonier, skolesystemer og engelske kanoner, som i the Canon, som i engelske på universitetet.
  • Kuriøst:  Han hadde tatt av ei sko, hadde kritthvite sokker og fortalte en anekdote på slutten som jeg skjønte så lite av at jeg ikke engang har ord for å google
  • 15.00: Hvem Skriver vi For?
  • Med Meg Rosoff (us ungdom)og Vigdis Hjorth, kontrollert av Ane Nydal.
  •  
  •  Rosoff var et nytt bekjentskap for meg. Positivt. Vigdis bleknet. Rosoff var morsom, tydelig og har nå (tilfeldig) skrevet sin første voksenbok, som jeg føler et sterkt behov for å lese, selv om jeg ikke husker hva den heter (googler/redigerer senere). Følte ikke at Hjorth hadde noe å bidra med i denne sammenhengen og skjønner ikke helt hvorfor hun var der.  I forhold til overskrifta kan man jo spørre begge hvorfor de var der, for:
  • På spørsmål om og hvordan de tenker på leserne underveis i skriveprosessen svarte begge kontant NEI, de tenker vi aldri på. Null interesse for det lesende publikum. Som jeg synes er rart, og umulig kan være sant, for selv om man ikke skriver for å møte et behov eller krav fra en implisitt leser, skriver du ikke for skrivebordsskuffa, eller noen gjør det, men da gidder de heller ikke sende inne manuskripter/delta i konkurranser.  I call bs.
  • Mitt favorittøyeblikk:  Da Meg Rosoff, i en bisetning, bare  - for du skriver jo memoarer - . ((gasp)), og Vigdis febrilsk fniste fiksjon FIKSJON,  og Meg fortsatte,  skjønte familie/foreldrene dine at det var fiksjon?  -  En norsk journalist/kritiker/reporter/blogger ville aldri spurt Vigdis om noe slikt, og sjokket hun stotret fram - tror ikke de har lest den - med virket ekte. Golden.
  • Varsko: Bokseren Emma Hjorth stod bundet til en lyktestolpe utenfor museet.
  • 17:00  Nordisk Slam
  • Dette var egentlig beregnet på U-prisklassene (tenåringer). Det var asfalt og sitteunderlag og roten til skjeve hofter og knekramper (se bilde over), men det visste vi først etterpå
  • Fredrik Høyer er fremdeles beste slampoet på Lillehammer..
  •  
  •  Norsken og svensken og dansken
  • Eller 10 ting du ikke vil høre din kjæreste si i sengen,  fra Donald Pocket, tilsynelatende tilfeldig, men 3 ganger nå har jeg hørt - Du er kunde nr 1 million -
  • 18.00:  Knausgård møter Bennett
  • Claire Bennett har skrevet tekstsamlingen Pond (Dammen). Det ser ut som kortprosa, men kan være noveller, med stillstand og knausgårdske detaljbetraktninger. Karl-Ove stilte åpne spørsmål og stirret henne dypsindig inn i øynene og Claire snakket og snakket og begge var svært behagelige og reflekterte og publikum sluttet å eksistere og klart jeg skal lese boka.
  • Varsko: Ryktet sier at Knaus måtte ha flere minutters pustepause etter gåturen (10m) fra tog til bib.
  • 20.00:  Tønes/Rem/Hovland
  • Har hverken lest Rem (bredbeint) eller Hovland (morsom) men er blodfan av Tønes og møtte opp ene og alene på grunn av han. De snakket om viser, lyrikk og Bob Dylan. Tønes sang, Ragnar deklamerte. Stemninga i salen var upåklagelig. Jeg lærte først og fremst at ordet - lun - er like forhatt som - rasist, at Tønes har gjendiktet Dylan og ikke minst at jeg burde - skjems (igjen på svensk) over å ikke ha lest Hovland.
  • Oracles, hvor starter man?

    Første dag done, 3 to go:
    I mellomtida.  Det ble rekord på quizzen. 10 lag bak oss.
    Desidert det beste navnet i salen  (Catch-42) og her er de tre initialoppgavene.
    6 poeng mulig. Vi fikk 5. Forfatter + tittel. Norske oversettelser.
    Veldig , veldig vanskelig.
    J.M  -  H.S.S
    G.G - V.M.I.H
    K.E - H.V.V

    Du skulle vært der!